Jeg kommer fra en familie full av sang og musikk. Grunnmuren i min kunstnersjel er sangen. Jeg sang viser og spilte gitar, lærte å spille piano fra jeg var barn og tok musikkutdanning på Musikkonservatoriet. En liten ”debutkonsert” akkompagnert av Trond Lindheim i Oslo Musikklærerforening med verker av Garborg/Grieg, Merhen/ Sommerfedt, fra ”Vier Letzte Lieder” av R. Straus, Sibelius m. fl. i 1996. Etter hvert ble blues og jazz mer min stil. Møtet med ”The Voice” og instruktører og fra The Roy Hart Theatre fikk stor betydning for meg. Stemmen har ingen begrensninger og klangen og uttrykket er forankret i kroppen. ”Stemmen med hele kroppen som instrument” har siden stått sentralt både som utøver og sangpedagog. I begravelser har jeg stått i kirken ved alteret nær den døde og formidlet ord og toner til de pårørende. En sterk sjelelig berøring.
Kunstnerisk forløsning gjennom psykodrama har gitt styrke og sårbarhet til kunstnerisk ”å være tilstede i øyeblikket”. Psykodrama er en metode som går i dybden og får fram et sjelelig uttrykk.
I 2009 ble jeg korsanger med Johannespasjonen og H-moll messen av J.S.Bach i Grorud kirke.
Teaterpedagog og instruktør Vlad Smid gjorde sangeren til teatermenneske, skuespiller og instruktør.
Han lærte meg alt om regimetoder, verkanalyse, scenografi og teaterhistorie, skuespillerteknikk og innstudering av tekster, kommunikasjon og improvisasjon. Han var et kunstnerisk geni fra Praha, og jeg er evig takknemlig for alt han lærte meg i løpet av 6 år, i sin egen stue.